Vi vil bevare Moifjellet!
Derfor sier vi nei til utbygging av vindkraftferk
Planer om vindkraftanlegg
Statkraft har meldt til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) at de ønsker å bygge Moifjellet vindkraftverk over et areal på 16.1 km² på Moifjellet, med oppføring av inntil 40 vindturbiner på opptil 200 meters høyde. Anlegget er omtrent identisk med Moi-Laksesvela vindkraftverk som fikk avslag i 2012.
Moi-Laksesvela vindkraftanlegg - avslag i 2012
Statkraft Development (Statkraft) fikk endelig avslag på fra Olje- og Energidepartementet på søknaden om Moi-Laksesvelafjellet vindkraftverk i 2012.
Moifjellet vindkraftverk 2023 – ny søknad
Statkraft Vindutvikling DA (Statkraft) sendte melding om planprogram med forslag til utredningsprogram for vindkraftverk til NVE 12. september 2023.
Endelig avslag fra OED i 2012:
Olje- og Energidepartementet (OED) begrunner sitt avslag til Moi-Laksesvelafjellet vindkraftverk i brev datert 5.juli 2012. Departementet skriver:
«Basert på de omfattende konsekvenser en utbygging kan få blant annet for rovfugl, landskap og tap av areal uten inngrep, har departementet etter en samlet vurdering kommet til at Moi-/Laksesvelafjellet ikke kan meddeles konsesjon».
OED begrunner videre sitt avslag slik:
Departementet konstaterer at Moifjellet har svært gode vindressurser, og meget stort produksjonspotensial. Prosjektet har støtte i kommunen og blant grunneierne.
Vindkraftverket er planlagt på et markant klart avgrenset høydedrag, og vil klart endre landskapskarakteren i området. Departementet merker seg at vindkraftverket vil ligge i naturlig utsynsretning for bebyggelse nord for planområdet, og at det vil påvirke viktige turmål som Synesvarden, Urdalsnipa og Brusaknuten. Departementet konstaterer at utbyggingen vil gi et tap av et INON-områdesone på rundt 7,8km². Dette er godt over halvparten av det samlede tapet av INON i området for de av NVE konsederte og anbefalte prosjektene. Fagutredningene viser samlet sett at Moifiellet har potensielt store konflikter med rovfugl. Rovfugltrekket gjennom området for vindkraftprosjektet er av meget stor verdi for naturmangfoldet. En realisering av utbyggingsplanene vil føre til fragmentering av det helhetlige naturlandskapet, og kystlyngheien i området vil bli redusert i verdi.
Konsekvensutredningen vurderer konsekvensene for kystlynghei til å bli store negative, på grunn av kystlyngheiens status som truet naturtype. Utbyggingen forventes å føre til reduserte tettheter av flere hekkende fugler. Hubroen som hekker ved planområdet forventes, ifølge konsekvensutredningen, ikke å forlate territoriet som en følge av utbyggingen, men ungeproduksjon vil kunne bli negativt påvirket. Det fremgår av konsekvensutredningen fra juni 2007 at trekkende rovfugl kan bli berørt av utbyggingen gjennom kollisjonsfare. Gjennom tellingene i 2007 og 2011 er høydedraget vurdert som Moi-Karten et viktig område for trekkende rovfugl. Høydedraget Laksesvelafjellet er også antatt å ha stor betydning, da Laksesvelafjellet er en naturlig forlengelse av høydedraget Moi-Karten. Tilleggsutredningen av mai 2009 peker på potensiell stor konflikt med rovfugl i disse områdene. Departementet legger vekt på at høydedragene er fremhevet som et kjerneområde for trekkende rovfugl, herunder flere truede og nært truede arter.
SAE (konsesjonssøker Statkraft Agder Energi Vind DA) har foreslått en turbinfri sone langs Joneknuten mot Trollhaugstjørni som avbøtende tiltak, og omtalt ovenfor i pkt.6.6.3. Området er i forhåndsundersøkelsene funnet å ha særlig stor tetthet av fugl. Departementet finner at tiltaket vil kunne redusere konflikten med rovfugl noe, men ser det slik at tiltak som nedskalering av prosjektet/fjerning av vindturbiner ikke i tilstrekkelig grad vil avbøte på kollisjonsfaren, som må anses som meget alvorlig for rovfugltrekket. Departementet viser til at alle turbiner planlegges plassert på høydedragene Moi-Brusali og Laksesvelafiellet, og at hele dette høydedraget er fremhevet som et viktig trekkområde. Departementet finner at en utbygging av Moifiellet vil kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på naturmangfoldet selv om konfliktnivået må regnes som noe usikkert, ser departementet det slik at de potensielt store virkningene for rovfugl ikke er i tråd med forvaltningsmålet i naturmangfoldloven.
§5.Føre-var-prinsippet, jf.nml.§9, må derfor tillegges betydelig vekt når det skal tas standpunkt til denne utbyggingen. Til tross for et betydelig kraftpotensial med gode vindforhold, finner departementet etter en samlet vurdering at fordelene ikke overstiger de skader og ulemper utbyggingen kan medføre for naturmangfoldet, og særlig av hensyn til rovfugl, landskap og tap av arealer uten inngrep. Klagene tas derfor til følge. Det gis ikke konsesjon til Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk.
Vindkraft
Det er allerede mye landbasert vindkraft i Rogaland. Totalt er det satt opp 257 vindturbiner fordelt på 18 vindkraftanlegg. Installert effekt er 910,9 MW og gjennomsnittlig produksjon pr. år er ca. 3,2 TWh. Vindkraft er en arealkrevende energiform. I løpet av få år, fra 2011 og fram til i dag, dekker vindkraftanleggene i Rogaland et areal på rundt 80 km². Kart over alle vindkraftprosjektene er tilgjengelig på NVEs nettsider.
Vindkraftanleggene som ligger nærmest Moifjellet er Høg-Jæren, Stigafjellet og Måkaknuten og Bjerkreim Søndre klynge vindkraftanlegg.
Høg-Jæren vindkraftanlegg
Høg-Jæren vindkraftverk er lokalisert på Høg-Jæren i Hå og Time kommuner. Vindkraftverket ble satt i drift i 2011 og består av 32 turbiner, hver med 2.3 MW installert. Turbinene er 125 m høye. Anlegget har totalt installert effekt på 73.6 MW og produserer årlig 230 GWh årlig.
Høg-Jæren vindkraft fikk innvilget konsesjon fra NVE i 2004. FNF Rogaland, Fylkesmannnen i Rogaland og Rogaland Fylkeskommune hadde en rekke kritiske kommentar til plasseringen av anlegget. Dette var flere år før Fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland (2009) ble vedtatt.
Høg-Jæren vindkraftverk var Norsk Vind sitt første store vindkraftprosjekt. De fikk innvilget 511 millioner kroner i investeringsstøtte fra statsforetaket Enova i 2010.
Avstand til Moifjellet vindkraftverk: 7 km.
Bjerkreim søndre klynge
Bjerkreim Søndre Klynge består av tre separate vindkraftverk som grenser til hverandre. Disse er Eikeland-Steinsland, Gravdal og Skinansfjellet vindkraftanlegg.
Totalt er det montert 70 turbiner med 4,3 MW installert effekt. Høyden på turbinene er 190 m. Norsk Vind har det overordnede driftsansvaret mens Siemens Gamesa Renewable Energy har det tekniske ansvaret for drift og vedlikehold av turbinene.
Vindkraftverkene ligger i Bjerkreim og Hå kommuner og er tilknyttet Bjerkreim transformatorstasjon som ligger inne i anlegget. Anlegget ble satt i drift 2020 og produserer årlig ca. 1070 GWh.
Avstand til Moifjellet vindkraftverk: 1 km
Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk
De to anleggene ligger rett ved siden av hverandre. EWZ Stigafjellet vind AS ligger i Bjerkreim kommune i Rogaland. Anlegget ble satt i drift i 2020. Det er installert 7 vindturbiner, hver på 4,3 MW. Høyden på turbinene er 190 m. Total installert effekt er 30,1 MW og årsproduksjon er 117 GWh. Anlegget er bygget og driftet av det svenske energiselskapet Eolus. Det ble kjøpt av Zürich kommunes energiselskap EWZ som også eier Måkaknuten vindkraftanlegg.
EWZ Måkaknuten vind AS er lokalisert i Bjerkreim og Gjesdal kommuner. Anlegget ble utviklet av Eolus Norge og satt i drift i 2021 og produserer årlig ca. 350 GWh.
I anlegget er det satt opp 22 vindturbiner, hver med 4,3 MW installert effekt og en høyde på 190 m. Det er inngått en langsiktig driftsavtale med Siemens Gamesa Renewable Energy for drift og vedlikehold av turbinene.
Anlegget er kjøpt av Zürich kommunes energiselskap EWZ. De eier også Stigafjellet vindkraftanlegg. Avstand til Moifjellet vindkraftverk: 2 km.
Vindkraft er arealkrevende
Legger man vindkraftområdene fra de store anleggene over Stavanger, ser det slik ut. Illustrasjon fra Stavanger Aftenblad 2. mars 2024.
Vårt syn:
Forum for natur og friluftsliv i Rogaland (FNF) har deltatt aktivt i debatten om vindkraft i Rogaland siden arbeidet med Fylkesdelplanen for vindkraft (2009) startet og fram til i dag. Planen er den eneste overordnede planen for vindkraft i Rogaland, men den har i liten grad blitt vektlagt av NVE som er konsesjonsmyndighet. Tallene taler for seg. Omtrent 60% av anleggene som har fått innvilget konsesjon i Rogaland ligger i Nei-områder. Moi-Laksesvelafjellet er definert som Nei-område i planen.
Organisasjonene i FNF Rogaland har gitt fellesuttalelser til de fleste vindkraftanleggene som har søkt konsesjon de siste 15 årene. Det er en bred enighet blant organisasjonene om at det er nok vindkraft i Rogaland nå.
FNF Rogaland er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner i Rogaland. Formålet er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteresser i aktuelle saker i regionen.
Våre høringssvar:
Høringssvar fra FNF Rogaland til konsesjonssøknad om Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk 2008. Last ned pdf.
Klage fra FNF Rogaland til konsesjon for Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk 2010. Last ned pdf.
Høringssvar fra FNF – til planprogram for Moifjellet vindkraftanlegg 2023. Last ned pdf.
Høringssvar fra FNF Rogaland – til tilleggsutredning planprogram for Moifjellet vindkraftanlegg 2023. Last ned pdf.
Les også:
Det er nok vindkraft i Rogaland nå. Intervju med Stavanger Turistforening og FNF Rogaland – på tur i Bjerkreimsklyngen vindkraftanlegg. Artikkel i Stavanger Aftenblad 2. mars 2024.
360°-panorama
Friluftsliv
Det åpne kulturlandskapet på Moifjellet og i heiene rundt er attraktive friluftsområder med store naturkvaliteter og en rekke gode utsiktspunkter. Urdalsknuten og Joneknuten ligger innenfor planområdet til Moifjellet vindkraftverk, mens Brusaknuten er toppen som ligger nærmest, like utenfor Moifjellet.
Topptur til Urdalsnipa (561 moh)
Dette er en populær tur der det ikke er nødvendig å ha med kart og kompass. Fra parkeringsplassen på Moi er det bare å følge grusveien helt til topps. I og med at Bjerkreimssenderen er synlig over store deler av Sør-Rogaland er også utsikten tilsvarende spektakulær. Turen er fin å kombinere med en rundtur ut i terrenget, kort eller lang.
Les mer: Turbeskrivelse hos Bjerkreim kommune
Topptur til Joneknuten (470 moh)
Fra parkeringsplassen på Moi er det en snar tur å gå opp på Joneknuten. Fra parkeringsplassen følger man veien, og etter hvert fortsetter turen videre langs en umerket men tydelig men sti opp på Joneknuten. Om man skulle miste stien av syne er terrenget stort sett lett å gå i, først gjennom gras- og lynghei og deretter på bart fjell. Fra toppen er det et storslått utsyn mot hav og hei. Joneknuten ligger innenfor planområdet til Moifjellet vindkraftverk.
De som ønsker en lengre tur og virkelig vil oppleve Høg-Jæren på sitt beste anbefaler vi å starte ved Mellomstrand og gå i retning Brusaknuden og deretter videre på umerket sti til Moifjellet og Joneknuten. En stor opplevelse!
Les mer: Turbeskrivelse på fjell-vandring.net
Topptur til Brusaknuten (432 meter)
Fra Ognedalsstølen er det merket tur med røde pinner. I starten går turen langs en gardsvei, og deretter på sti som smyger seg gjennom morenelandskapet. Enkelte partier kan være fuktige. På toppen kan du nyte utsikten mot havet – og glede deg over å være på Jærens aller høyeste punkt. Utsikten her har endret seg radikalt fra Høg-Jæren vindkraftanlegg startet sin produksjon 21. mai 2011 og fram til i dag. Snur man seg rundt er dominerer vindkraftverkene i Bjerkreim Søndre klynge, Stigafjellet og Måkaknuten. Midt i mellom troner det høyereliggende Moifjellet. Turen til Brusaknuten er 6 km og merket med røde pinner. Avstand fra Moifjellet vindkraftverk er 700 m.
Planer om vindkraft ble avslått:
Brusaknuten lå innenfor planområdet i konsesjonssøknaden fra Lyse Produksjon AS om Brusali-Karten vindkraftverk. Søknaden ble avslått fra NVE i 2009. I avslaget skriver de blant annet: «NVE mener at de samlede direkte og indirekte negative virkningene for landskap, kulturminner/kulturmiljø, friluftsliv, drikkevann, biologisk mangfold og støy ved bebyggelse er for omfattende. NVE har i vår vurdering også lagt til grunn en samlet vurdering av andre konsesjonssøkte og konsesjonsgitte vindkraftverk i Sør-Rogaland.»
Les mer: Turbeskrivelse Brusaknuten på UT.no
Andre turmål nær Moifjellet:
Synesvarden landskapsvernområde
5 km fra Moifjellet
Topptur til Ulvarudla (418 moh)
3,5 km fra Moifjellet
Topptur til Karten (421 moh)
2,5 km fra Moifjellet
Topptur til Solbjørgnipa (466 moh)
2.5 km til Moifjellet
Topptur til Skinansfjellet i Bjerkreim Søndre klynge vindkraftverk
6 km til Moifjellet
Pattedyr
I tillegg til at det er registrert en trekkrute for hjort over Moifjellet kan du også treffe på andre dyr som hare, mår, rev, rådyr, hjort og ulike smågnagere.
Planter
Moi-Laksesvelafjellet er en stor og sentral del av det største kystlyngheiområdet i landet. Fjellpartiet utgjør den høyestliggende delen, og herfra strekker området seg sørvestover til lavereliggende kystlynghei ved Brusand på Jærkysten. I 2015 ble denne sterkt trua naturtypen definert som «utvalgt naturtype» etter forskrift i naturmangfoldloven. Kartlegging har vist at området er av nasjonal og internasjonal verdi som typelandskap.
Kystlynghei er en historisk landskapstype som oppstod i Sør-Rogaland allerede i yngre steinalder og dominerte i vikingtida. Kulturlandskapet på Moi-Laksesvelafjellet er fremdeles preget av bruken som skapte det gjennom utmarksbeiting og brenning.
Områdets særpreg og beliggenhet gir grunnlag for egenartet vegetasjon, med blant annet stor forekomst av den sterkt truede planten klokkesøte. En annen sjelden og sørlig art er rødlistearten bustsmyle, og ellers kan den vakre planten solblom fremdeles finnes.
Storområdet Laksesvela – Ognadalen utgjorde med sine 80 km² en av de største og mest verdifulle kystlyngheiområdene i Norge, med internasjonale naturverdier. Sør for Moifjellet ble store deler av området utbygd med vindkraft i Bjerkreim Søndre Klynge og fragmentering av landskapet der. Verdien av det gjenværende Moi - Laksesvelafjellet kan derfor ikke overvurderes. Det utgjør det største gjenværende uberørte landskapet (INON) i ytre deler av lågheiene mot Jæren.
Les mer: Prioriterte kystlyngheier i Rogaland: www.kystlynghei.no
Fugler
Rovfugltrekket ved Moifjellet er en del av et større rovfugltrekk på Høg-Jæren og Sør-Vestlandet og et av våre viktigste nasjonale rovfugltrekk. Hvert vår og høst passerer flere tusen fugler.
Det er gjort omfattende registrering av arter både gjennom etablerte og planlagte vindkraftverk. Registreringene viser også hvor høyt fuglene flyr over bakken, og de gir et grunnlag for å anslå hvor stor muligheten er for kollisjon med rotorbladene.
Telling av rovfugler og rovfugltrekk på Moifjellet høsten 2011 viser at tårnfalk og Spurvehauk er de vanligste artene. Andre arter er vandrefalk, myrhauk, kongeørn, dvergfalk, havørn, musvåk og jaktfalk. Det ble også vurdert at hubro (rødlistet) trolig hekker i kanten av området, og bruker planområdet til næringssøk og markering av territoriet. Hønsehauk (rødlistet) hekker noe nord for planområdet.
Gjennom studiet ble det registrert en betydelig konsentrasjon av rovfugl rundt Joneknuten (Ambio 2011). Dette skyldes antagelig at Joneknuten ligger sentralt til i forhold til innflygende rovfugler og at høydedraget fungerer som et lokalt oppdriftsområde. I forbindelse med tellingen ble også registrert en konsentrasjon av rovfugl ved sørsiden av platået på Moifjellet. Også her er det gode oppdriftsforhold og hengvinder for rovfugl. I Moifjellet ble 29 % av rovfuglene registrert i en potensiell kollisjonshøyde med vindturbiner.
Dette er vist i figur under. Resultatet fra Moifjellet samsvarer med resultat av tilsvarende registeringer i nærliggende områder der det var planlagt vindkraftanlegg i 2011.
Fagrapporter rovfugltrekk i Sør-Rogaland
Tilleggsutredninger for syv vindkraftverk i Bjerkreim, Gjesdal, Hå og Time kommuner. I tilknytting til konsesjonssøknadene for søknad til syv vindkraftverk der Moi-Laksesvelafjellet var det ene (2009). Last ned pdf.
Rovfugltrekk i planlagte vindparker i Sør-Rogaland. Forundersøkelser i 2011. Ambio rapport 25127-1. Last ned pdf.
Etterundersøkelser av trekkende rovfugler i Tellenes vindkraftverk høsten 2022. Ecofact rapport 933. Last ned pdf.
Etterundersøkelser av trekkende rovfugler i og ved Høg-Jæren vindkraftverk 2022. Ecofact rapport 942. Last ned pdf.
Kulturmiljø
På Moifjellet er det kjent to steinsatte gjeterhager for husdyr. Disse skal i tidligere tider ha blitt benyttet for å beskytte husdyrene mot ulv. Den ene gjeterhagen er godt bevart og ligger ved Trollhaugstjørni. Rester etter den andre gjeterhagen ligger nord for Legetjørna.
Kystlyngheiene er et kulturlandskap. Naturtypen har utviklet seg gjennom langvarig bruk med beiting, lyngsviing, lyngslått eller en kombinasjon av disse. Sauebeite på Moifjellet er viktig for å holde det gamle kulturlandskapet ved like. I tidligere tider, mens det fremdeles fantes ulv på Jæren, var det viktig å kunne samle sauene. Ulven forsvant fra Jæren i siste halvdel av 1800-tallet.
Bevar Moifjellet
Landskap
Høydedraget med Moi- og Laksesvelafjellet er det høyestliggende fjellområdet i dal- og heilandskapet nær Høg-Jæren. Det stikker opp som en stor øy med mye uberørt natur omkranset av vindturbiner i nord, syd og vest. Det er et åpent og nakent landskap preget av lynghei, grasmark små tjern og bart fjell.
Landskapet på er særpreget med et uvanlig stort, velutviklet og intakt kystheiområde med lite inngrep i form av gjødsling, dyrking, oppslag av tre og granplanting, og med tre rødlistearter i høy kategori.
Bjerkreim kommune dekker et areal på 652 km². Kun 6 promille av arealet i kommunen er vernet. Til sammenligning har 7 % av arealet blitt utbygget med vindkraft de siste 10 årene. Dette var tidligere LNF (landbruk, natur og friluftsliv) – områder. Vindkraftanleggene har endret landskapsbildet vest for E39 betydelig.
En realisering av utbyggingsplanene vil føre til fragmentering av det helhetlige naturlandskapet, og kystlyngheien i området vil bli redusert i verdi.
Inngrepsfritt landskap
Det største gjenværende inngrepsfrie landskapet (INON) i ytre deler av lågheiene mot Jæren finnes på Moi – og Laksesvelafjellet. Området er 3,9 km² og ligger mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Hele arealet vil gå tapt som inngrepsfritt område hvis det bygges et vindkraftanlegg her.
Geologien i området
Grunnfjellet på Moi- og Laksesvelafjellet består for det meste av lys granitt og delvis omdannet granitt som er mellom 1200 og 1500 millioner år gamle. Bergarten sprekker lett opp i store blokker og danner stedvis steinurer det er krevende å bevege seg i. Spredt rundt i terrenget ligger blokker formet som de vakreste skulpturer.
Den sørlige skråningen på Moifjellet ned mot Oppsalandvatnet og Bjerkreim Søndre klynge vindkraftanlegg markerer et tydelig bergartsskille. I rette lysforhold kan man se at bergartene der har en mørkere farge med et lilla skjær. Dette er anortositter som har blitt presset seg opp fra stort dyp for ca. 930 millioner år siden.
Istidene har etterlatt sine tydelige spor i landskapet. I området under 400-450 meter over havet vest for Urdalsnipa er det et sammenhengende dekke med morenemateriale. Morenedekket har stedvis store mektigheter. Den mest markerte formen er en bred, nesten to kilometer lang morenerygg som ligger ut mot kanten av fjellplatået mot sør. Langs moreneryggen ligger en steingard og på toppen av ryggen er det både lett og tørt å gå. På vestsiden av veien opp til Urdalsnipa ligger en topp som er helt flat på toppen. Her har sand og grus blitt avsatt i en liten innsjø inneklemt mellom is på slutten av siste istid og dannet en istidsterrasse.
Spennende geologi
På Moi-Laksesvelafjellet finner vi bergartene granitt (rødt) og omdannet granitt (lys lilla). I Bjerkreim søndre klynge vindkraftanlegg dominerer bergarten anorthostitt (brun).
KONTAKT OSS
E-post: rogaland@fnf-nett.no
Besøksadresse: Gamle Jåttåvågen 67, 4020 Stavanger
Org. nr.: 998129028
Ansvarlig redaktør:
Endre Hovland, koordinator FNF Rogaland
E-post: endre.hovland@fnf-nett.no
Mobil: 93835466
Disse nettsidene er utarbeidet i samarbeidsnettverket Forum for Natur og Friluftsliv Rogaland av de frivillige organisasjonene i styret.
Stavanger Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund Rogaland, Naturvernforbundet i Rogaland, Birdlife Rogaland, NSF Vesterlen krets, Rogaland KFUK-KFUM speidere.
